The Rose (Froet) - Sissel Det er sagt at kjærlighetenhar rom med smerte i,nar din klint blir skilt fra hvetentar du steg mot a bli fri.Det er sorg i alles gledeDu grater bak ditt smilIkke stans nar du er nedemen ta fatt pa neste mil.Er du redd ditt hjerte bristerSkyr ild for du er brentFor a ha nar andre misterhar du gravd med ditt talent.Nar du star og lar deg lammenar angst har gjort deg stivBlir din sjel en kostbar rammeom et bilde uten liv.Nar en natt har frosne hændersom vil gripe om din sjelOg de rop ditt hjerte senderbare ties kaldt ihjelhent din visdom fra en vintersom har lagt alt liv i snødypt i jordens labyrintervokser spirer fra et frø. |